I februar 1999 dro vi til Madeira for første gang. Vi falt nok for Funchal allerede den gangen, med byens vennlige beboere, de røde krabbene mot de sorte klippene og de grønne fjellene. Det var da vi traff den gamle, blide, tannløse mannen utenfor kirken i Monte. Han solgte lommetørklær fra en eske han så rakrygget hadde rigget opp på hode.

Han har fulgt oss i tankene mange ganger siden.

Etter noen ferier på flerestjernes hoteller, begynte vi å søke steder med sjarm og særpreg  i varme strøk. Vi fant frem til Amalfi i Italia, La Gomera utenfor Tenerife, Gozo ved Malta, Naxos i Hellas, Cascais og Sintra i Portugal. Etterhvert ble vi fasinert av tanken på å få tilhøre lokalmiljøet på et slikt sted. Under vår leting, tenkte vi igjen på Madeira på grunn av sitt stabile klima og menneskene med sine stille blikk.

Vi lette oss frem på Google maps, og ønsket å finne en liten fiskelandsby, som hadde sin egen lille havn, og som lå i nærheten av Funchal.

Vi endte i 2009 opp i Winston Churchill´s Camara de Lobos. Hotellet vi fant lå på østsiden, terrassert ned mot havet, og hadde gangavstand til byen. Men hotellet hadde ingen sjarm. Camara de Lobos derimot, hadde sjarm i massevis, og vi ble veldig betatt.

Etter å ha tråkket gatelangs i en uke, tenkte vi likevel at byen kunne bli noe liten over  tid, og konkluderte med at vi igjen ville prøve oss i Funchal. For å finne fram til et hotel med sjarm, ble igjen Google vårt verktøy.

Denne gangen ble det utelukkende søkt på bilder, inntil Hotel Monte Carlo dukket opp. Her fant vi stedet som med sitt lysskilt på taket, og sitt særpreg hadde beholdt noe av sjarmen som vi stadig søkte.

Også  lå det i tilknytning til noe av den historiske delen av Funchal.

På en av turene rundt i området romjulen 2010, fant vi vårt Castelo. Det ligger 96 skritt fra hotellet. Et sted med utsikt til Funchal og Funchals havn.

Med gangavstand til utallige spisesteder og spesialforretninger, og noe av den samme sjarmen vi hadde falt for på Monte Carlo Hotel.

OPPUSSING AV CASTELO